1-G |
Stein, tre, bein og skinn var fortsatt vanlige materialer i bronsealderen. Enkle skafthulløkser av stein ble brukt til ulike gjøremål. Hull til skaftet laget man ved å dreie en knokkel med sand som slipemiddel.
Med øksa kunne man hogge trær, kløyve ved, og bearbeide jorda til planting og såing. Ei øks kunne også brukes som våpen eller statussymbol. Noen av øksene som er funnet, har så lite hull til skaftet at de ikke virker funksjonelle. Kanskje var det en form for seremoniøkser?
I Steinkjer-regionen er det gjort funn av flere skafthulløkser fra steinalder og bronsealder i forbindelse med jordbruk. Øksene kan komme fra graver som har blitt ødelagt, eller de kan ha vært lagt ned i tjern eller myrområder som seinere har blitt dyrket mark.
Steinøks funnet på Søraunet, nord i Steinkjer
Foto: NTNU Vitenskapsmuseet, Per E. Fredriksen
REDSKAP AV STEIN
1-H |
I bronsealderen ble helleristningene mer varierte enn de hadde vært før. Det var båter, fotspor og hender, geometriske former og forskjellige dyretegninger. På Tessem i Steinkjer er det blant annet funnet flere menneskefigurer med fallos, utstrakte armer, store hender og sprikende fingre. Hvorfor ble de tegnet på den måten? Hvorfor var hendene så viktig?
Det er funnet mange store helleristningsfelt i Steinkjer-regionen, men ingen i området mellom Børgin og Toldnes. Der er det derimot et stort antall gravrøyser. Kanskje representerte dette sundet en passasje mellom ulike landskap – hvor gravrøysene fikk dominere og helleristningene ikke hørte hjemme?
Helleristning av menneske med store hender på Tessem
Foto: NTNU Vitenskapsmuseet
KUNSTEN I BERGET
1-D |
På Sund i Inderøy er det funnet ei massegrav fra bronsealderen med levninger av 20–30 mennesker. Menneskene ble drept med våpen av metall, sannsynligvis sverd, og partert.
Begravelsen på Sund er helt annerledes enn andre gravfunn fra bronsealderen. At så mange ble lagt sammen i ei grop i bakken, var ikke vanlig. Kan de ha blitt angrepet der de bodde, og begravd i all hast? Eller ble de ofret i et ritual?
På Holan ved Toldnes er det funnet to bronsesverd i en gravhaug. Ingenting knytter disse sverdene til massakren på Sund. Men de to gravfunnene forteller på ulikt vis om ei brutal tid hvor tilgang til metall og våpen var viktig – og heimen ikke alltid var et trygt sted.
Bronsesverd funnet i ei gravrøys på Holan
Foto: NTNU Vitenskapsmuseet Ole Bjørn Pedersen
Fra utgraving av massegrava på Sund
Foto: Oddmunn Farbregd
MASSAKRE OG MASSEGRAV
1-A |
BRONSEALDER: 1700–500 fvt.
GRAVRØYSENES LANDSKAP
I bronsealderen sto havet høyere. Klimaet var varmere, og de tette granskogene vi kjenner så godt her i Trøndelag, fantes ikke. Folk drev med jakt og fiske, dyrket jorda og bodde i langhus med fjøs i den ene enden.
Sola hadde religiøs betydning, og på høyder i landskapet lå gravminner over de som var døde. Helleristninger bevarte historier for ettertida – om menneskenes erfaringer, forestillinger og ritualer. Det var gravrøysenes, bergkunstens og boplassenes landskap.
1-C |
ET NYTT MATERIALE
Bronse var denne periodens store nyvinning. Det blanke materialet, som ble brukt i smykker, våpen og bruksgjenstander, er en legering av kobber og tinn. Tinn finnes ikke naturlig i Norge, så all bronse må ha kommet hit gjennom byttehandel eller som krigsbytte. Funn av støpeformer tyder på at bronse kan ha blitt smeltet om her, men sannsynligvis ikke framstilt.
Gjenstander av bronse var forbundet med høy status. Noen fikk med seg slike statusgjenstander i grava. På Toldnes er det funnet flere gravgaver av bronse, blant annet en dolk, to sverd og en celt (ei lita øks). Noen steder er det også funnet bronsegjenstander i elver, myr og tjern – sannsynligvis lagt ned som offergaver, eller gjemt bort med en plan om å hente dem igjen seinere.
Bronsefunn fra ei gravrøys på Toldnes
Foto: NTNU Vitenskapsmuseet, Per E. Fredriksen
1-E |
Menneskene i bronsealderen har etterlatt seg mange spor etter ritualer og var opptatt av å hedre sine døde. De bygde gravrøyser på naturlige høyder som var godt synlige i landskapet. Den gang var det fri passasje gjennom sundet mellom Børgin og Beitstadfjorden, og de mange gravrøysene langs leia må ha vært et mektig skue.
Kanskje er nettopp sundet en forklaring på hvorfor så mange røyser ligger akkurat her. Funn av skjellsand i noen av gravkamrene antyder at sjøen har hatt en symbolsk betydning i begravelsesritualet. I noen av røysene er det lagt spiralformede tørrmurer av stein rundt gravkamre av flate heller. Slike ringer og spiraler finnes også i helleristninger og som pynt på gjenstander, og er tolket som et solsymbol.
Fra utgraving av ei gravrøys på Frøseth
Foto: Geir Grønnesby
DE DØDES PASSASJE
1-F |
I vår region er det ikke funnet fysiske rester etter bronsealderbåter, men mange helleristninger med båtmotiv. Vi vet at båter ble brukt i krig og til transport. Sannsynligvis hadde båten også rituell og symbolsk betydning. I bergkunsten er det avbildet lange skip som frakter soler og ulike mytologiske figurer.
De enkleste båtene var laget av stokker. Andre var sydd sammen av skinn eller trebord. Disse hadde gjerne butt bakende. En seinere båttype var spiss i begge ender, som en kano. Denne typen kalles hjortspringbåt, fordi restene av en slik båt er funnet i Hjortspring Mose i Danmark. Båtene ble padlet, ikke rodd.
Modell av hjortspringbåt
Foto: Bergens Sjøfartsmuseum
UT PÅ HAVET
1-B |
DAGENS LANDSKAP
Landskapet på bordet er en illustrasjon av hvordan det kan ha sett ut i bronsealderen – ikke en korrekt gjengivelse. Havnivå er basert på beregninger fra NGU.